Åtte ting å gjøre i vinter !
Jeg fant en utrolig morsom side på www.vg.no som jeg ville vise dere! Det står hva du må gjøre før du dør, faktisk 195 ting du må gjøre før du dør. Veldig lang, men absolutt må leses! Jeg har kopiert ti ting som jeg syntes var vert å gjøre i livet:
Det er så mye mer, men det blir altfor mye å skrive her. Kos dere! Link: http://lister.vg.no/?do=show&id=17136
Min mor var i et bryllup til sin vennine etter sommeren. Venninnen og hennes nye mann var ikke akkurat unge. Nærmere 50 år. Jeg er så glad på deres vegne, og alle andre “gamle” nygifte. Det er så godt å se at selv om folk ble skilt da vi var rundt 40-50, at de ikke har gitt opp, og har giftet seg igjen.
Men, så kom jeg til å tenke på noe, da min mor fortale at hennes venninne traff mannen sin for bare et år siden. Er det greit å gifte seg bare et år etter å ha møtes når et par er “gamle”? Kjæresten min og jeg har nå vært sammen i 13 mnd (jeg skal selvfølelig ikke gifte med meg han enda, 10 år til!), og folk sier at vi må liksom være sammen sånn 4 år til før gifte oss. Why? Er det fordi at vi må lære å kjenne hverandre, fordi vi er umodne? Hvorfor trenger ikke 50 år gamle folk det?
Dette synes jeg er litt rart, men (huff) de har vel ikke all verdens av tid til å bli “kjent”. Jeg nyter iallefall mine år!
Familien min og jeg snakket rundt middagsbordet uker siden. Jeg var så irritert på samfunnet og regjeringen (ja, jeg er politisk av meg) og familien mente jeg hadde gode poeng og burde kanskje prøve meg? Selvfølgelig tok jeg ikke komplimanget alvorig og jeg har vel tenkt å gjøre litt mer spennende ting i livet mitt forhåpentligvis enn å sitte på et kontor. Men så en annen dag snakket jeg med en nabo og hun fortalte hvorfor det var så vanskelig for regjeringen å gjøre forskjellige ting. Jeg mente at siden Norge er det 3. rikste landet i verden burde vi kunne gjøre noe med sykehus køen, barnehage køen, og lønnen til politiet. Dessverre er det ikke så lett. Jeg vet at Norge sitter på en “liten” pengesekk, så hvorfor ikke åpne den? Siden verden, egentlig, kan gå til krig når som helst, må staten legge litt penger til overs i tilfelle krig. Og om (som som nå har skjedd) Norge, eller for dens slags skyld Verden, skulle bekke under pga finanskrisen, kunne det jo ha vært godt å ha litt penger for å bygge seg opp?
Jaha? Hvorfor bygget vi Opera huset? Var det noen som var i mot den også? Når vi har så lange sykehuskøer og ditt og datt, hvorfor bygge noe så dyrt for kulturen sin skyld. La nordmenn dra til England, Frankrike eller bare Sverige for å høre på Opera. Få heller sykehuskøene, barnehagekøene, lønnen til politiet, lærere og sykepleiere opp, før dere bygger et gigantisk stort Opera hus! Marmor gulvene har allerede begynt å tære!
Uansett, ikke stem Høyre. Da blir vi klin lik USA! Og heller ikke Venstre, de er ikke imot æresrelaterte drap og overgrep!
Ellers så hadde det ikke blitt noen opprørske sanger om hat, sinne, hevn og sjalusi!
Pink – So What
eller: Miley Cyrus – 7 Things
Linkin Park – What I’ve Done
Monokron tid
Polykron tid
I dag kom min favorit sang av Metallica tilfeldig på da jeg hørte på iPoden min, det var Fuel. Den er så fin og jeg har ikke insett hvor mye musikk jeg egentlig savner. Det var i fjor sommer at jeg begynte å elske Metallica. Venninnen min som jeg treffer bare en gan gi året, om sommeren, hadde fått øynene opp for bandet, så hun delte det med meg sammen med andre; Breaking Benjamin, Slipknot… Jeg digget Metallica hele sommeren og fikk deilige minner sammen med sangene deres som jeg vil for alltid huske. Da jeg kom til hjemstedet mitt her i byen, var ikke Metallica noe kult å høre på. Det var bare metalheadene og de som hørte på det. Jeg var jo blond og spilte håndball. Jeg var ikke noe rocke jente. Faen i dem, tenkte jeg og kjøpte Metallica t-skjorte. Jaja, nå var det ikke bare vennene mine som kritiserte meg, men andre folk også!
Jeg ser nå at det er jo helt dumt, men fortsatt så tørr jeg ikke å gå med Metallica t-skjorten på den nye skolen jeg har begynt på (vgs, ikke pga mobbing). Er ikke det rart? Vi sier så mange ganger til å selv at vi ikke skal bry oss om hva andre synes og tror om oss selv, men klarer ikke å gjøre det til handling.
En annen ting er det at jeg tør å pynte meg litt mer på skolen. Jeg tør å gå i kjole og shorts, jeg tør å ta på meg øredobber og smykker, fordi jeg føler jeg er blitt mer kvinne nå og ikke en som leker som en. Andre venner som har begynt på idrettslinjen går i ull-undertrøye, joggebukse og uten sminke døgnet rundt. Greit for oss som er blitt litt mer stilsikker, vi kritiserer dem ikke, de trener jo tross alt 24/7. Men det ser ikke ut til at de kan la være. De mener det er motepress på vår skole, uten å ha gått der selv! De sier at de aldri kunne ha gått på en slik skole. Jeg føler at tråkker rett og slett ned vår skole, og fremmer sin ved å si slik. Hva er det for noen venner? Jeg føler ikke motepress, jeg er glad jeg kan få pynte meg litt (kjole!) på skolen. Det er deilig å føle seg pen, enn å gå å valse i joggebukse uten sminke hverdag. Men jeg kritiserer ikke deres skole for det. Nei, jeg er mer moden. De får gå akkurat slik de vil, men da skal vi også få lov til å gå akkurat slik vi vil!
Sikkert lite gøy å lese om temaet, men dette irriterer meg så grådig at jeg vet ikke hvor jeg skal få utløp for mitt sinne.
